Å studere effektivt: de 10 teknikkene vurdert mot 399 studier

En referansegjennomgang som ble publisert i 2013 av John Dunlosky og fire kolleger, rangerte ti studieteknikker på grunnlag av 399 kartlagte studier. Bare to fikk toppkarakter: selvtesting, som tvinger fram svaret fra hukommelsen, og spredning, som fordeler øktene over tid. Gjenlesing og overstreking, de to praksisene elevene oppgir oftest i spørreundersøkelser, forbedrer ikke prestasjonen på en pålitelig måte.

Rapporten fra 2013: to teknikker på topp

Gjennomgangen heter “Improving Students’ Learning With Effective Learning Techniques”. Den er signert John Dunlosky og fire medforfattere og ble publisert i Psychological Science in the Public Interest i januar 2013. Ti teknikker gjennomgås, fra gjenlesing til selvtesting. Utvalget bygger på hvor allmenngyldige gevinstene er, fra ett publikum til et annet og fra ett innhold til et annet.

Gregory Donoghue og John Hattie bygde videre på materialet fra denne gjennomgangen i en metaanalyse som Frontiers in Education publiserte i 2021: 399 refererte studier, hvorav 242 kunne brukes kvantitativt. Materialet omfatter til sammen 1 619 effekter hos 169 179 deltakere. Gjennomsnittet ligger på d = 0,56. Spredt øving topper de ti teknikkene (d = 0,85), foran selvtesting (d = 0,74).

Rangordenen til forfatterne følger denne rekkefølgen. To teknikker får vurderingen høy nytte: selvtesting og spredt øving. Fem teknikker klassifiseres med lav nytte, blant dem gjenlesing og overstreking. I oppsummeringen fra 2021 får overstreking og sammendrag de to svakeste effektene i tabellen.

Selvtesting: gapet som vokser med utsettelsen

Selvtesting går ut på å hente svaret fram fra hukommelsen: svare på et spørsmål, si en lekse fram, gjøre en oppgave på nytt uten fasit. Henry Roediger og Jeffrey Karpicke sammenlignet to studieopplegg på vitenskapelige tekster: lese avsnittet på nytt, eller skrive ned alt man husket av det, uten retting (Psychological Science, 2006).

Fem minutter etter studeringen hadde gjenlesingen fortsatt et lite forsprang: 81 % gjenkalling mot 75 %. To dager senere var rekkefølgen snudd (68 % mot 54 %), og forspranget til selvtesting holdt seg etter en uke (56 % mot 42 %).

Rapporten fra 2013 gir selvtesting høy nytte, forankret i effekter hos elever i ulike aldre og på ulike nivåer. Den dokumenterer også et praktisk poeng: selvtesting med retting av feil fungerer bedre enn selvtesting alene, og fordelen framfor gjenlesing vurderes som “ekstremt robust”.

Spredning: samme arbeid, bedre plassert

Spredt øving fordeler samme mengde arbeid på økter som skilles av dager. Masseøving samler arbeidet i én blokk, som når man leser til prøven kvelden før.

Fire metaanalyser i Donoghues og Hatties materiale dekker rundt 300 studier som sammenligner spredt med masset øving, med en gjennomsnittlig effekt på 0,60. I matematikk fordelte eksperimentet til Doug Rohrer og Kelli Taylor (Applied Cognitive Psychology, 2006) ti oppgaver på to økter med en uke mellom, mens en annen gruppe løste de samme ti oppgavene i én økt. Etter én uke lignet gruppene på hverandre; etter fire uker nådde den spredte gruppen 64 % mestring mot 32 %, uten flere oppgaver.

Kombinasjonen av de to vinnende teknikkene har et navn: suksessiv gjenlæring. Det handler om å hente fram et innhold til det sitter, og så komme tilbake til det i spredte økter. I eksperimentene til Katherine Rawson og kollegene hennes (Journal of Experimental Psychology: Applied, 2018) holdt, ved like mange gjenhentinger, 68 % av elementene som var fordelt på tre spredte økter, stand etter en uke, mot 26 % da de tre gjenhentingene var samlet i én økt.

Gjenlesing og overstreking: publikums to favoritter

I undersøkelsene som rapporten fra 2013 viser til, topper gjenlesing og overstreking listen over metodene elevene oppgir at de bruker. Begge hører til de fem teknikkene med lav nytte.

Gjenlesing gjør teksten kjent, og denne kjentheten nærer selvtilliten. I eksperimentene til Roediger og Karpicke forventet studentene som hadde lest på nytt, å gjøre det bedre enn de som hadde testet seg; en uke senere var det faktiske resultatet snudd. Oppsummeringen fra 2021 bemerker i tillegg en bivirkning av overstreking: den kan hemme evnen til å trekke slutninger, og bidraget til prestasjonen forblir svakt.

Hva klasserommet og hjemmet kan endre

Rapporten fra 2013 lister opp direkte anvendelser for undervisningen. En økt kan åpne med en kort prøve med retting om hovedpoengene fra forrige økt. Viktige begreper tas opp igjen gjennom flere økter. For oppgavene krever spredningen ingen ekstra oppgaver: hver serie beholder dagens oppgaver, og repetisjoner av samme type kommer tilbake i de neste seriene (Rohrer og Taylor, 2006).

Hjemme overføres de samme grepene: spørsmål som krever at svaret produseres, med umiddelbar retting; repetisjonspunkter fastsatt over flere dager. For å vurdere hva som virkelig sitter, er den utsatte prøven fortsatt referansen (Roediger og Karpicke, 2006).

Stella: quiz i leksjonene, en serie dager

Stella er en læringsapp for barn fra 4 til 17 år og foreldrene deres. Innholdet skifter form med alderen: lyd for de 4-6 år, korte leksjoner etterpå.

Læringsløpet bruker de to teknikkene som rapporten fra 2013 plasserer på topp. Når en leksjon avsluttes, får den rettede quizen svaret til å bli produsert fra hukommelsen, som i selvtestingen i studiene. Dagserien teller på sin side dagene der minst én leksjon ble fullført: framgangen sprer seg over ukene.

Poengene vises etter hver quiz, og hvert kurs avsluttes med en sluttquiz. Et dashbord gir foreldrene oversikten, og personopplysningene blir værende på enheten. Kontoer for barn under 13 år går gjennom foreldresamtykke, i tråd med COPPA.